Én kode per plante, den samme på alle språk
Buksbomsmalmott heter fire forskjellige ting i fire land. EPPO gir insektet én kode på fem bokstaver, og FairGrow knytter kulturene dine, skadegjørerne dine og godkjenningene dine til den. Da stiller du det samme spørsmålet overalt og får svaret som gjelder i ditt land.
Et navn er ikke en nøkkel
Buxusmot, pyrale du buis, Buchsbaumzünsler, buksbomsmalmott. Fire navn, ett insekt. Så lenge du regner med navn, må du vedlikeholde en liste for hvert språk og hver skrivemåte, og det går likevel galt for artene folk blander sammen i dagligtale. EPPO gir hver organisme én kode på fem bokstaver, og den koden endrer seg ikke når du bytter språk eller land.
Det samme spørsmålet, overalt
FairGrow knytter kulturene dine, skadegjørerne dine og godkjenningene dine til EPPO-koden. Da stiller du det samme spørsmålet i Flandern som i Nord-Holland, og du får svaret som gjelder i ditt land uten å skrive noe annerledes.
Våre egne lag kommer først
FairGrow kjenner allerede 1 115 verifiserte kulturer og 2 659 koder fra nasjonale godkjenninger. Søket starter der, så de fleste spørsmål krever ingen forespørsel til EPPO i det hele tatt. Først når våre egne lag ikke vet svaret, går spørsmålet videre.
Hurtigbufferen er obligatorisk, ikke valgfri
Hvert spørsmål går først innom vår egen kopi. Et takson tar vi vare på i tretti dager, relasjoner og regulering i sju. EPPO-data endrer seg sakte, så det koster deg ingenting i ferskhet og sparer serverne deres for mye trafikk.
Et brudd er ikke et bevis
Hvis en forespørsel feiler, viser vi med vilje den eldre kopien med et flagg på. En nettverksfeil betyr ikke at en organisme ikke finnes, og en tom skjerm leses som «ingenting funnet». Den forskjellen er for viktig til å glatte over.
To veier til den samme databasen
Med en API-nøkkel bruker vi Global Database API. Uten nøkkel, eller hvis den faller ut, går vi over til den offentlige databasen med det samme innholdet. Du merker ingenting, bortsett fra at det fortsetter å virke.
Broen til godkjenningsregisteret
For en kultur ser du ikke bare hva EPPO oppgir som skadegjører, men også hva det finnes et godkjent middel mot i ditt land. Den spørringen går over den samme bruksblokken, for tester du kultur og skadegjører hver for seg, får du et svar som ikke betyr noe.
Hver visning oppgir kilden
Dataene kommer fra EPPO Global Database og brukes under Open Data Licence. Overalt der de vises på skjermen din, er kilden oppgitt med en lenke. Det er ikke pynt, det er betingelsen for at åpne data forblir åpne.
Tre spørsmål du faktisk stiller
Hva er dette egentlig
Skriv et navn på ditt eget språk, og du får koden, det foretrukne navnet og synonymene EPPO kjenner. Nyttig når du møter en organisme på en etikett eller i et varsel og vil vite om det er det samme som du så krype rundt i veksthuset ditt.
Hva angriper hva
Fra en kultur ser du hvilke organismer EPPO knytter til den, og fra en organisme hvilke kulturer den angriper. Det er listen som lar deg plassere en observasjon før du bestemmer noe.
Slik ser myndighetene det
Kategoriseringen viser om en organisme står på en karantene- eller varslingsliste et sted. Det endrer ingenting ved hva du har lov til, men det forklarer hvorfor noen funn veier tyngre enn andre.
En fjerdedel av den første listen viste seg å være gjetning
Da kulturlaget ble bygget, fantes det allerede en liste med 67 koder. Ved kontroll fantes sju ikke i EPPO, og fem pekte på en helt annen plante. Den mest minneverdige glippen: NAASS sto på listen som narsiss, men det er koden for brønnkarse.
- Siden da kommer ingen kode inn i tabellen uten å være slått opp i Global Database
- Det foretrukne navnet der må stemme med det vitenskapelige navnet leverandøren knytter til koden
- Koder som ikke kan kobles entydig, får en advarsel i stedet for en stille gjetning
EPPO, plantevernorganisasjonen for Europa og Middelhavet
EPPO er den mellomstatlige organisasjonen som siden 1951 har laget avtaler om plantehelse for Europa og Middelhavsområdet. Global Database er deres offentlige oppslagsverk: taksonomi, utbredelse, vertsplanter og hvilke organismer som overvåkes hvor. Det er der resten av bransjen henter kodene sine, og derfor også der vi henter våre.
Vi bruker databasen under Open Data Licence. Det betyr at vi oppgir kilden overalt der vi viser dataene, og holder trafikken vår til det vi faktisk trenger. Hurtigbufferen vår er ikke bare der for vår egen hastighet; først og fremst sørger den for at et økende antall dyrkere aldri blir en belastning for en offentlig tjeneste.
Les videre på gd.eppo.int og hos EPPO selv.
Kildehenvisning: EPPO Global Database, brukt under Open Data Licence. Den står under hver visning som bygger på den.
Dette spør dyrkere oss om
Må jeg pugge disse kodene?
Nei. Du skriver navnet du selv bruker, på ditt eget språk. Koden er sporet FairGrow regner langs, ikke noe du må huske. Du ser den likevel, så du kan kopiere den når en myndighet eller en leverandør ber om den.
Hva om kulturen min ikke har en EPPO-kode?
Det skjer, særlig i prydplanter og på udyrket mark. Du ser det som en advarsel, ikke som en avvisning. Gi oss beskjed, så ser vi på om det likevel kan lages en entydig kobling.
Hvorfor står hortensiaen min under fire forskjellige oppføringer?
Fordi en nasjonal godkjenning ikke er skrevet på EPPO-koder, men på kulturgrupper. Den nederlandske myndigheten knytter sytti koder til den ene oppføringen «andre potteplanter», og omvendt står hortensia under «hortensia», «andre potteplanter», «andre snittblomster» og «andre klatreplanter». Den koblingen er mange-til-mange og ulik fra land til land, så vi holder den i en eksplisitt tabell med versjoner i stedet for i smart logikk som ingen kan gjenfortelle senere.
Hvor ferske er dataene?
Et takson tar vi vare på i tretti dager, relasjoner og regulering i sju. EPPO-data endrer seg sakte, så i praksis merker du det ikke. Ser du et flagg om at et svar er utdatert, betyr det at EPPO ikke var tilgjengelig i det øyeblikket, og at vi heller viser deg den forrige sannheten enn en tom skjerm.
Koster dette ekstra?
Nei. Oppslag av kulturer og skadegjørere er en del av abonnementet ditt. Det du kan legge til, er middelsjekken, som tar steget fra «hva er dette» til «kan jeg bruke noe mot det her».
Se det på din egen kultur
Legg skiftet ditt inn i FairGrow, så får kulturene dine koden sin med en gang. Det åpner døren til skadegjørerlisten, middelregisteret og dyrkingsjournalen, uten at du må føre en ekstra liste noe sted.
Opprett kontoen din → Gå til plantevern →